Vegen og arealet som blei kai i Skipavåg, blei bygd i 1921 som ein arm av hovedvegen frå Imsland til Ropeid, og den endelige avgjerda om å byggja 
vegen vart teken av Stortinget i 1920. Vegen har etter kvart blitt nedklassifisert frå riksveg,- først som fylkesveg, så kommunal veg. Kaien hadde rutebåtanløp fram til tidleg i 1960-åra, og rutebåten overnatta her ein gong i veka.
Dei siste åra var det som regel M/S Fjorddrott som gjekk i denne ruta, men og andre av Selskabet sine båtar, deriblandt M/S Ekspress, som var den første av dei såkalla ”Fjordbussane”.
Det blei starta landhandel like ved kaien i 1930-åra. Ola Finnvik bygde hus med butikk og lager i første høgda, og bustad i etasjen over.Krambua var i drift fram til første halvdel av sekstiåra. Dette huset er no restaurert, og blir nytta som fritidsbustad.
Fram til byrjinga av 70-talet var det berre M/S Bakkenæss som hadde faste anløp. Denne båten gjekk i fast rute for Felleskjøpet, og var innom med kraftfor, gjødning og andre driftsmidler.
Kaien var til stor nytte for grenda i den tida. Storparten av transport av varer og og reiseverksemd gjekk sjøvegen.
Kaien blei og nytta til lossing av grus, oljegrus og liknande, men han vart for liten, og vegen for dårleg for stadig større bulkbåtar og lastebilar. Dessutan gjekk denne bruken hardt utover ”putetre”. Dette medførte at Bakkenæss dei siste åra han gjekk til Skipavåg, nytta kaien på Jupevik hjå Tor Finnvik.
Kaien blei og på den tida nytta til utskiping av pallar på skøyta ”Sigrun”. Dette var ei typisk volumlast, så det såg litt merkelig ut då skøyta gjekk ut mellom holmane med last jamhøgt, og helst litt over nedre kant av styrehusvindaugo.
Pallane var produserte av Magnus og Ingvar Skipevåg, og skulle til H-panne fabrikken i Årdal.
Kaien blei frå midten av 80-talet og fram til årtusenskiftet nytta som base for eit oppdrettsanlegg som låg søraust for Storøyna i Skipavåg.
Kaien og vegen har likevel ein viktig funksjon enno.Det er den einaste vegen til sjøen i Skipavågområdet, og difor har kaien og området rundt, stor nytteverdi for fastbuande og turistar.Det finst bortimot 100 fritidsbustadar i dette nærområdet, og ein stadig større del av hytteeigarane har båt.
Nokre sitat frå skriv ang. hovedveianlegget Imsland- Ropeid
datert 24. juli 1918
”Andgående brygge i viken ved Skibevåg tillater jeg meg under henvisning til skisse og medfølgende fotografier å nevne følgende: Det er en dampskibsbrygge ved Rønnevik hvor dampskibet overnatter fra onsdag til torsdag. Denne usle trebrygge har to store mangler:
- Den vil ikke stå i kjørbar forbindelse med hovedveien og der blir aldrig tale om å bygge vei ned til den.
- Bryggen ligger så utsatt, at dampskibet ikke kan overnatte der når det blåser litt sterkere inn fjorden, da må man gå et annet sted for å overnatte – til ulempe for alle parter.
Derimot er der et utmerket bryggested i viken ved Skibevåg, like nedenfor
pel 1421 i veilinjen. Man har undersøket en vei med 1/15 stigning ned fra hovedveien til bryggeplassen med utsprengning av et 4 m bredt bryggeplan og utfyldning av en holde og oplagsplass.
Lengden av veien med bryggeplan er 246m og overslaget iberegnet procenter kr. 13.800,-.
Det er forutsatt at interesserte opsittere selv bygger en tarvelig trebrygge utenfor bryggeplanen.
En sådan brygge med oplagsplass og vei ned fra hovedveien vil være til ganske overordentlig stor nytte for de nærliggende gårder, og må man på det varmeste anbefale at veien og bryggen medtas i hovedveianlegget, dog ikke til fortrengelse for båtbryggeanlegget ved Ropeid.
At foreslå å bygge en kostbar stenbrygge ved Skibevåg, vil efter mitt skjønn ikke føre til noget. Opsitterne får selv bygge bryggen.”
Dette er eit utdrag frå skriv frå Veivesenet i Rogaland til Arbeidsdepartementet i Kristiania.
Sidan, dette frå Veidirektøren:
Arbeidsdepartementet 13. mars 1919 beslutta å utsetja saka: ”Derimot har departementet som det vil sees utsatt avgjørelsen av spørsmålet om innlemmelse i anleggets plan av arm til Skibevaagviken.”
Så blei dette skrivet datert i Kristiania 24. november 1919 sendt.
Hr. Overingeniøren for veivesenet i Rogaland Fylke.
Imsland – Ropeid.
”I anledning av hr. Overingeniørens skrivelse av 20. November 1919 meddeles herved at veidirektøren akter å anbefale at omhandlede veiarm til Skibevaagviken medtas i planen for hovedveianlegget. Da spørsmålet imidlertid må avgjøres av Stortinget kan arbeidet alene iverksettes forinnen Stortingets avgjørelse, hvis ikke fylket vil gjøre dette på eget ansvar.”
26.mai 1920 blei det foreslått endringar og dette skrivet blei forfatta av overingeniøren for Rogaland Veivesen:
”Under henvisning til stortings prp. Nr. 1, 1920, side 68, tillater man sig å innberette at det er reist innvendinger mot det bryggested som var foreslått i Skibevaagen ved veianlegget Imsland - Ropeid. I den anledning blev bryggestedet undersøkt av en av dampskibsselskabets kapteiner, som fant stedet uheldig som bryggested for dampskibe, og foreslog et annet litt lengere inne.
Det kan ikke være tvil om at det oprindelige sted i de fleste henseender, særlig hvad oplagsplass angår, var det beste for ferdselen, men det forutsatte bortsprengning av en flu lengere ute.
Det nye bryggested er ubetinget det heldigste for anløb av større dampskibe, og man undgår da denne undervannssprengning, men plassen er ikke så heldig som oplagsplass, og veien dermed blir adskillig dyrere og litt lengere.
Det er den fordel ved det nye bryggested, at man undgår kaimuring, da fjellet er så brat, at skibene kan legge like til uten kaimur, blot fenderverk.
De siste 20m av veien er forutsatt utsprengt til 3m bredde til benyttelse som brygge.
Det opprindelige bryggested 246 m kr 13 800
Det nye bryggested 296 m kr 26 000
Man vil foreslå veien bygget til det nye bryggested og uttale ønske om å få saken behandlet så snart som gjørlig.”
Skriv fra Det Kongelige Departement for de offentlige arbeider:
”Veidirektøren har tidligerer vært i tvil om denne arm burde medtas som hovedveisarm til veianlegget Imsland-Ropeid, men fant dog efter å ha studert forholdene i marken å kunne anbefale at så blev gjort.
Den nye plan som Overingeniøren nu fremlegger, viser en merutgift stor
kr. 12 200 i forhold til den plan som i år forelegges Stortinget, jfr. Veibudgetproposisjonen side 68. Den stilling som dette spørsmål nu er kommet i, har øket den tvil som Veidirektøren oprindeligt næret, men da armen er optatt i forelegget for Stortinget i år, finner Veidirektøren for sitt vedkommende ikke grunn til å forandre standpunkt, og tillater sig derfor å anbefale at den nye plan for arm til Skibevågviken brygge legges til grunn for arbeidets utførelse.”
Kristiania , den 7.juni 1920
Behandlet i Fylkesveistyremøte sept. d.å. besluttet:
Overingeniørens forslag tiltredes.
Rogaland Fylke, 13.september 1920
Imsland – Ropeid, arm til Skibevåg
”Tilbakesendes med bilag hr. Veidirektøren, det meddeles at departementet finner å kunne samtykke i at ovennevnte veiarm oparbeides etter den nu foreslaatte plan.”
Arbeidsdepartementet. Kristiania den 28. Oktober 1920.
6. november 1920 var alle formaliteter i orden og vegen og kaien kunne byggjast.
No kjenner me historia rundt kaien i Skipavåg, men korleis det blir i framtida kan ingen spå om...
